Én av fem gårder står ubebodd i Norge.

Ifølge Statistisk sentralbyrås tall gra 2024 finnes det om lag 143 000 landbrukseiendommer med boligbygning i Norge. Av disse er rundt 33 000 uten fast bosetting – omtrent én av fem. Andelen ubebodde eiendommer er høyest i fylker som Innlandet, Vestland og Trøndelag, der strukturendringer, fraflytting og eierskapsforhold har hatt størst effekt.

Ubebodde landbrukseiendommer er både en utfordring og en ressurs. Utfordringen ligger i forfall, tap av bosetting og svekket lokalsamfunn. Ressursen ligger i muligheten til ny bruk, lokal verdiskaping og innovasjon. Med riktige virkemidler – økonomiske, juridiske og sosiale – kan mange av disse eiendommene igjen bli levende steder for bolyst og lokal verdiskaping.

Nøkkeltall, over norske ødegårder
  • For 2024: Det var totalt 182 528 landbrukseiendommer i Norge. 
  • Av disse hadde 143 162 eiendommer boligbygning. 
  • Av eiendommene med boligbygning var 32 827 uten fast bosetting — det utgjør ca. 18 %
Årsaker

Strukturendringer i landbruket. Endring i landbruket til færre og større enheter gjør at færre bor på gården, selv om jorda og skogen drives videre. Nyttet som tilleggsjord, skog, seter eller rettigheter til jakt og fiske.

Arv og eierskap. Arv er ikke gjort opp. Arvinger er ikke enige om bruk eller salg. Etterkommere bor andre steder og ønsker ikke å selge. Bolig brukes ikke eller som fritidsbolig.

Bygningsmessig forfall. Eier tenker at eiendommen er ubeboelig og uattraktiv. Ikke tilstrekkelig kompetanse på kvalitet og istandsetting av hus fra før 1940. Høye kostnader og lav boligverdi kombinert om ønske om oppgradering til dagens standard gjør rehabilitering ulønnsomt.

Regelverk og boplikt. Regler kan hindre omsetning.

Sentralisering. Over flere tiår har det vært sentralisering. I tillegg flytter ungdom til byene for høyere utdanning og jobbmuligheter.

Utfordring eller uutnyttet ressurs?
  • En landbrukseiendom er her definert som en eiendom med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Småbruk med mindre areal enn dette er ikke med i oversikten.
  • Tallene er oppdelt i kommuner og fylker, så det er mulig å se for f.eks. din kommune om ønskelig.
  • «Uten fast bosetting» omfatter altså ikke nødvendigvis helt ubebygde eiendommer — det kan være at boligbygningen står, men ingen er registrert fast bosatt der.

Innlandet har 4250 ubebodde landbrukseiendommer og ligger øverst på listen i antall fordi fylket har flest landbrukseiendommer totalt (over 24 000), mange av dem eldre gårdsbruk og småbruk i distriktene. Vestland (5200) og Trøndelag (4900) har høy andel ubebodde eiendommer. Buskerud og Møre og Romsdal ligger rett etter, i listen over antall ubebodde landbrukseiendommer på SSB. Dette er åpen ogtilgjengelig informasjon. Verdt å merke seg, SSB definerer at en landbrukseiendom regnes som «bosatt» dersom minst én person er registrert med fast adresse på eiendommen. 

Samtidig er småbruk ettertraktet og stadig flere unge ønsker seg inn i landbruket, blant annet gjennom samarbeidsprosjekter mellom Norsk Bonde‑ og Småbrukarlag og Natur og Ungdoms, som Grønt Spatak og Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket.

I Lys I gamle hus pilotkommune Rollag, ble et tun, opprinnelig en eldre gård der skog og landbruksareal var fradelt, tillagt mer jord, så eiendommen kunne omsettes som småbruk. Dette utløste stor interesse og eiendommen er nå under istandsetting, med mål om å drive jorda og bo der.

Lille Bøle, Lys i gamle hus, Rollag Foto: Riksantikvaren.
Mulige tiltak
  • Samskaping og samarbeid: mellom kommune, frivillighet og næring
  • Kartlegging av ubebodde eiendommer i kommunen
  • Økonomiske virkemidler: tilskudd, lån, skatteinsentiver
  • Andre virkemidler: Lokale nettverksgrupper, bygningsvernrådgivningstjeneste, materialbank
  • Fokus på ny bruk: bolig, felleshus eller nabolagshus, kultur- og næringsformål
  • Koble seg på en nasjonal satsing, for å løfte lokale utfordringer til et nasjonalt plan, som Lys i gamle hus, drevet av Fortidsminneforeningen, for kompetanse på gjenbruk av eldre bygninger og som nasjonalt overheng for erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av kommuner.

Hovedbilde viser Øvre Grimsgard i Telemark, en ødegård som har fått ny fast bosetning i 2025.