Nytt liv på husmannsplassen, Delbekk

Vi har mange ganger gått forbi «spøkelseshuset» i Fenstad.  Det slitte, skjeve, ramponerte huset med plater foran vindene som det står “livsfarlig å bevege seg i huset” og vindskier som henger og slenger.  Og når vi har går forbi det tenkt; for et trist syn, for huset ligger jo så nydelig til. 

En sen høstdag  2018 da vi gikk med hundene langs Ålandsvegen var det noe andelenes ved huset. Det hadde kommet opp et rødt skilt på veggen. Vi gikk opp til huset og der sto det “til salgs”. Vi gikk rundt huset med øynene til potensielle kjøpere å så, og sa til hverandre og sa; «stakkars folk som tar over dette». 

Men når man er glad i historie og gamle hus, klarte vi ikke å glemme dette rare huset. Vi leste det vi kunne komme over i kommunen, bygdebøker, gårdshistorie og snakket med lokalenaboer.  Jo, dette var et mye mer spennende sted enn vi hadde trodd. Det var opprinnelig en 2 roms stue med Akershusiskgrunnplan fra 1734. En av de ca 20 husmannsplassene som var i Åland på denne tiden.  Hedvig og Aksel Delbeck som var de siste som bodde her. Tok opp et stort lån og fikk bygget på en annen etasje på slutten vav 1920 tallet, da det 9 barnet kom til verden.  De utvidet de opprinnelige vindusåpningene så jugenvinduene fikk plass, bort med det enkelkrom taksein i tegl som ble erstattet med moderne sementstein fra Kulmoen.Det ble lagt inn strøm og og ble det første huset i Åland med telefon. Nytt stabbur kom på plass og låven fikk også en siste utvidelse på begynnelsen av 50- tallet.   Det må ha vært det mest moderen huset i grenda og nå en liv senere var det kun dette forfalne våningshuset som sto igjen og det hadde værthelt forlatt de siste 40 årene og forfallet hadde fått utfolde seg fritt. Låven var blitt fjernet med dynamitt på 80- tallet og stabburet solgt til en nabogård. 

Vi tok kontakt med megler for å få prospekt og spørre om vi kunne komme inn i huset.  I prospektet var huset satt til en verdi på 50 000,- kondemnabelt.  Takstmannen hadde ikke vært inne i huset. Det som var av verdi var tomt og den dyrkede marken som fulgte med ca 60 mål totalt.  Megler anbefalte at vi ikke gikk inn, men vi kunne kontakte en av naboene som også var en av selgere. Noe vi så gjorde.  Det var ok, men vi fikk beskjed om at dette var på eget ansvar. Vi skrudde ned en plate foran ett av vinduene og krøp inn. Synet som møtte oss i lyset av lommelyktene var en surrealistisk opplevelse: Malingsfalk hang fra taket og masse glassskår og skitt lå rundt på gulvet. 

Selv med sitt «bustete» ytre så vi at huset var godt og hadde potensiale. 

Da vi gikk opp i 2 etasje og så ut av vinduet sa vi til hverandre; er det noen som kan redde dette huset er det vi, og dette huset må reddes!

Huset ble vårt i 2019, etter en budrunde mot en eiendomsspekulant, som hadde plan om å rive, for å sette opp flere hus på tomten og skille fra jorden. 

Vi kan være ærlige med at det ikke var forelskelse med første blikk, med huset og prosjektet rundt har blitt til en stor kjærlighet for oss. 

Samtidig som vi har holdt på med huset har vi tenkt parallelt på hvordan vi skal utnytte jorden på best mulig måte.

Vi kontaktet Innovasjon Norge og fikk tilskudd til ideavklaring rundt hva vi skulle dyrke på våre 40 mål dyrket mark.  Etter undersøkelser og besøk i nærområdet og på Vestlandet, landet vi på frukt og bær produksjon.

Vi har nå 3000 epletrær, 1500 solbær- og ripsbusker. Vi har også ett felt med rabarbra. På basis av denne produksjonen er vi i ferd med bygge opp en småskalaproduksjon der vi nå på tredje året holder på med foredling av forskjellige frukt og bærprodukter.

Hvordan startet/ erfaringer: 

• Første vi gjorde var å kontakte Akershus bygningsvernsenter. De kom og gav oss gode råd og utarbeidet en fin rapport om tilstand og nødvendige tiltak, som vi har brukt som vedlegg ved søknader om støtte i prosjektet. 

• Kontakt med kommunes kulturminnerådgiver. Han skrev en uttalelse som vi også har lagt ved søknader for støtte om midler

• Fjernet vegetasjon rundt huset

• Strakstiltak med tetting av tak, fjerne løse bord, sikre grunnmur med mer

• Kontaktet gode tradisjonshåndtverkere for råd og pristilbud 

• Lage en prioriteringsplan – mange delmål

• Feire delmål og milepeler

• Holde kurs og informere imens vi har holdt på 

• Tilbygg for bad, soverom med mer.

• Dokumenter med bilder og skrive en slags dagbok for prosjektet

• Viktig for oss å holde oss til gjenbruk av bygningdelersom kan gjenbrukes.

• Tradisjonhåndtverk uten kompromisser på delen av huset som er fra 1700-tallet

• Viktighet med bruk av korrekt isolasjon og vindtettingsmateriell, samt utførellsesteknikk.

• Tilbyggen ble tegnet mange ganger før vi ble fornøyde.

• Lagt til rette i forbindelse med istandsetting for vannbåren gulvvarme og tilstrekkelig med vann, avløp og strømkurser.

Vil du se mer, besøk husmannsplassen Delbekk.