Hvordan kjøpe gårdsdrømmen i et urealistisk marked

Det endte opp med et inntakt tun fra 1800 i Telemark, men underveis i prosessen ble det fulgt med på mange salg, og her er noe av læringen.

Vi ønsket oss ut i distriktet, gjerne til fjells og har ikke sett på gårder med stor drift. Dette er gjerne flotte eiendommer som er vanskelige å prise, av mange årsaker. 

Mange eiendommer vi har sett på, har ligget ute lenge, på grunn av høyere prisforventning enn det finnes kjøpere som kan gi. Om prisforlangende legger seg i nærheten av på «Oslo- eller sentrale Østland-priser» for eiendommer på bygda med boplikt, noen ganger stort oppgraderingsbehov og begrenset eller ikke noe inntektsgrunnlag, kan prosessen stoppe helt opp. For eiendommer med konsesjonsplikt, kan høy pris også skape problemer med å få konsesjon, fordi prisen ikke matcher inntektsgrunnlaget på gården. 

Jeg lurer litt på om meklerbransjen  i noen tilfeller presser opp prisforventninger og utfordrer det som ville være et mer naturlig prisnivå, eksempelvis for gårder med attraktive jakt- og fiskerettigheter. Enkelte eiendommer jeg har sett på, har blitt tatt av markedet, fordi selger ikke har fått bud i nærheten av prisen de har bedt om. Noen eiendommer jeg har fulgt med på, er solgt, men til en helt annen pris enn eiendommen ble lagt ut med. Jeg har også fulgt med på spennende eiendommer som fortsatt ikke er solgt, fordi det ikke kommer bud i nærheten av prisforventningen. 

Dette er veldig annerledes enn salgsprosesser jeg er vant til i bynære områder, hvor boligsalg ofte går veldig fort, med kjappe, feberhete budrunder, der det er flere referanser i markedet som bidrar til fastsettelse av pris. 

I tilfeller hvor salgsprosessen er satt i gang og kontakten går via megler, men det ikke kommer i gang noen budrunde etter visning, fikk jeg etter hvert tips om at det kan være en mulighet å legge inn bud med *lang* frist, kanskje flere uker. Dette kan gi en mer rolig prosess og gir selger mulighet til å tenke seg om, kanskje kan det få saken til å modne. Du har i alle fall kommunisert at du er en seriøs interessent. Du tvinger ikke fram en direkte avvisning av budet ditt og kanskje kan det få ting til å skje.

Lærdommen jeg har gjort meg, er i alle fall at man ikke skal gi opp for fort! Det er blitt solgt gårder hvor jeg ikke meldte meg som interessent fordi prisen var for høy, men hvor salgsprisen endte med å ble innenfor det som kanskje kunne vært aktuelt. Ettersom det er så mye mer vanskelig å si hva som er «riktig» pris på gårder og spesielle eiendommer ute på bygda, er det også lærerikt å følge flere prosesser. Setter du deg på liste hos megler, får du budvarsel og kan følge med når det skjer noe. Om du ikke ender med å kjøpe, kan du kanskje lære noe du får bruk for den dagen det blir alvor. 

I en sak fikk jeg budvarsel om et bud med veldig lang frist, på en eiendom vi hadde bestemt oss for å ikke by på. Da skjønte jeg ikke helt hva som lå bak, siden budet var veldig langt under prisantydning. Men i det tilfellet fikk dette budet faktisk prosessen i gang og budgiver endte med å kjøpe gården. 

Da det ble alvor for oss og vi kom i kjøpeprosess selv, var det fint å ha lært at budrunder ikke trenger å være så korte og feberhete som de ofte er i byene, selv om det er megler inne i bildet. Jeg valgte å legge inn et bud med lang akseptfrist og var veldig tydelig på at vi var seriøst interessert og ønsker å gjøre denne gården til et livsprosjekt.

Prosjektet kan følges på Instagram på @grimsrud_ovre