Vi kom nylig over et interessant boliglån, der istandsetting av et gammelt hus fikk innvilget et miljøboliglån. Huset er en tømmerkasse som er restaurert med stor grad av gjenbruk og miljøvennlige materialer.
Etter omfattende arbeid sto huset ferdig i 2017. Opprinnelig er dette et tømmerhus fra 1889 som ble merket, demontert og satt opp igjen. Alle vinduene fra samme tid har blitt restaurert og det har blitt bygget nye varevinduer. Videre er det satset på gjenbruk av bygningsmateriale fra samme tidsperiode. Det er lagt et brukt dråpeskifer på taket og alle dørene i huset er gjenbruk.
En viktig del av regnestykket er ikke bare energiforbruk når huset står, men også energibruken for å få det opp og i stand. I tillegg til riktige oppgradering så er mest mulig gjenbruk og hva slags materialer som brukes i istandsettingen er avgjørende.
Ola H. Fjeldheim, generalsekretær Fortidsminneforeningen
I forhold til oppgradering så har det blitt utført en rekke enøk-tiltak for energieffektivisering på bygget, som originalt består av en laftet tømmerkasse. Denne ble lektet ut og isolert med celloluseisolasjon på utsiden og så kledd med perlestaffpanel i malmfuru som så ble malt med tre strøk linoljemaling.
Dette betyr at huset beholder sine opprinnelige diffusjonsåpne kvaliteter, at fukt kan bevege seg fritt (og ikke danne råte), samtidig som varmen beholdes inne.
I etasjeskillene og delevegger ble det isolert med trefiberisolasjon. Det er tregulv i alle rom med unntak av gang og bad, som har fliser. I første etasje er det synlige tømmervegger der delevegger og himling er i heltre perlestaffpanel, som er malt med linoljemaling.
Alt i alt et meget godt prosjekt, der huset har fått fremmet sine kvaliteter fra originalt byggeår. Samtidig er prosjektet til det beste for miljøet, med mest mulig gjenbruk og ved at nytt virke er av tilsvarende kvalitet som det originale og dermed vil kunne, med normalt vedlikehold, ha svært lang levetid.
Å restaurere og gjenbruke et gammelt bygg er et bedre klimavalg enn å rive og bygge nytt, også hvis det nye er et passivhus. Dette er den kanskje noe overraskende konklusjonen i en ny undersøkelse om klimagassberegninger. Det er lite tvil om at riving og nybygg skaper store utslipp, som det tar mange å tjene inn igjen.
Det er sånn sett svært gledelig at finansieringstilbydere, som Cultura Sparebank, anerkjenner dette med en egen låneordning, miljøboliglån.
Initiativet til Cultura ble tatt i 1982 av flere antroposofer i Norge, deriblant direktør Sophus Clausen og økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen. De var inspirert av GLS Bank i Tyskland og Rudolf Steiners teori om tregrening. I 1986 ble Cultura Lånesamvirke etablert, og i 1997 fikk Cultura konsesjon som sparebank.
Banken har som formål å finansiere samfunnsnyttige og bærekraftige prosjekter.
Cultura.no
Cultura Bank legger vekt på å støtte sosiale, økologiske og allmennyttige prosjekter, som økologisk landbruk, videreforedling av miljøvennlige produkter, engros- og detaljhandel med slike produkter, frie pedagogiske initiativer, tiltak for personer som har omsorgsbehov, forlagsvirksomhet og bokhandel, kunstneriske tiltak, terapeutiske prosjekter og prosjekter rettet mot land som trenger bistand. Det må nevnes at baken også gir lån til en rekke enkelttiltak innen kunst, kultur og håndverk.
Huset som fikk miljøboliglån tilhører tradisjonshåndverker Sveinung Sletten, innehaver av Slettens Vøling AS. Se omtale av miljøboliglånet på cultura.no
Referanser
Gamle hus er klimavinnere, artikkel på Lys i gamle hus (2022).
Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg – 24 case-studier fra Innlandet, av Asplan Viak og Energibygg AS for Innlandet fylkeskommune. (2021)
Life cycle assessment and historic buildings: energy-efficiency refurbishment versus new construction in Norway. Journal of Architectural Conservation, 24:2, 152-167 (2018)
Klimagassberegninger Villa Drammen. Rapport fra Asplan Viak. (2016)
Fin gammel aargang, energisparing i verneverdige hus, en veileder utarbeidet av Sintef (2004)