Er det egentlig boligmangel i Distrikts-Norge, spør Torgrim Landsverk, styreleder i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag og Nina Kjølsen Jernær, konservator og forsker ved Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU). I stedet for å gi støtte til nybygging av boliger, burde kommuner bidra med midler til den som vil sette i stand eksisterende bygg?
Bruk og kast mentalitet
En studie av Lars Gulbrandsen ved OsloMet fra ca 2000 viste at over 200.000 boliger stod tomme i Norge, og tallet har mest sannsynlig ikke minket. Mange av disse boligene representerer lokal byggeskikk og de gamle husene er bygget i solide materialer, ment for å vare.
FNs bærekraftsmål er tydelige, alles forbruk må reduseres. Byggenæringen er Norges nest største næring og på verdensbasis står denne næringen for 40 prosent av klimagassutslippene. Samtidig skaper den store mengder byggavfall, påpeker de.
– Derfor må boligpolitikken arbeide på tvers av sektorer og fagfelt for å nå felles mål; sørge for tilflytting til Distrikts-Norge og samtidig gjenbruke eksisterende bygninger. Å gi tilskudd til nybygg fremfor å inspirere til restaurering, er ikke rette veien å gå.
Lokal verdiskapning
Istandsetting av gamle hus er ikke bare å ta vare på kulturarven vår. Det er også en del av verdiskapningen i kommunene. Det gir arbeid til lokale håndverkere og næringsliv og ferdig istandsatt kan byggene egne seg til bolig sågar som næring. Videre er det å ta vare på kulturminner viktig for stedsutvikling, ved å skape unike kulturmiljøer og gode plasser å være.
Istedenfor å rive de gamle husene eller å la de falle ned, er det ikke bedre å sette de arbeid for lokalsamfunnet, for både klima og folk?
Link til artikkel i Byggmesteren og kronikk i Nationen, Når kommunale nybyggs-tilskudd motvirker nasjonale klimamål, opprinnelig postet på fmfaustagder.no.