Ovner og ildsteder er en viktig del av den norske bygningsarven, i tillegg til å gi lys, varme og hygge. Men er det lov å fyre i de gamle ovnene med tanke på at de i dag skal være rentbrennende? Burde man heller kaste ut de ut?
Riksantikvaren fikk nylig utført en test hos SINTEF som viste at gamle ovner overrasker, at antikvariske ovner fra før 1940 var overraskende gode. Derimot, ovner fra perioden 1940 til 1998, var ikke rentbrennende da disse ble produsert på rimeligere vis. samtidig som de er uten det moderne og optimaliserte to-stegsforbrenningsprinsippet, som dagens typegodkjente ovner har.
Det er viktig å skille mellom antikvariske ovner, ovner produsert før 1940, og “gamle” ovner, produsert mellom 1940 og 1998. Ovner produsert i denne epoken er de ovnene man burde bytte ut.
Petter Øijord, miljørådgiver og ovnekspert
Vedovner produsert mellom 1940 og frem til 1998 kan beholdes og brukes, men man kan ikke etterinstallere ovner fra denne perioden i huset sitt. Så er det andre regler for ovner fra før 1940. Disse er verneverdige og bør tas godt vare på. De kan også etterinnstalleres, i tidsriktige miljøer.
I undersøkelsen gjort av SINTEF for Riksantikvaren ble det testet fire ulike ovner, produsert mellom 1840 og 1940, for utslipp og energieffektivitet; en kasseovn, bjørneovn, sylinderovn og en etasjeovn. Resultatene viste at ovnene slipper ut mer svevestøv enn nye ovner, men ikke veldig mye mer. SINTEF mener at flere av de antikvariske ovnstypene vil med enkle tiltak kunne bli godkjent i henhold til dagens krav. Overraskende nok var de like effektive varmekilder som de nye! Men riktig fyring er helt vesentlig for mindre utslipp.
Antikvariske ovner brenner renere enn antatt og varmer godt, forutsatt at man bruker de riktig.
Slik fyrer du riktig
Fyringsteknikken og vedens kvalitet er gjerne viktigere faktorer enn selve ovnen, for hvor mye varme du får ut av veden og hvor mye partikler du slipper ut. Legg ofte ved i ovnen, men bruk lite brensel om gangen. Fyr moderat og unngå å strupe trekken, som gjerne fører til større utslipp av svevestøv. Det beste er når det brenner friskt og røyken fra skorsteinen er bortimot usynlig. Fyring med lav trekk for å holde fyr i lang tid gir store utslipp.
Gamle gruer og lyspeiser egner seg også godt for å markere vedfyringens dag. Vil du fyre opp i kveld?
Foto: Bjørkheimstølen, Else Sprossa Rønnevig