Hopp til innhold
Lys i gamle hus
  • Registrer interesse
  • Pilotkommuner
    • Heim
    • Kvitsøy
    • Rollag
    • Sør-Aurdal
    • Vinje
    • Voss
  • Aktuelt
    • Gode råd
    • Norge Rundt
    • Inspirasjon
  • Om oss
    • Kontakt oss
    • Våre pilotkommuner
    • Våre samarbeidspartnere
    • Presse
    • Historie
  • Fortidsminneforeningen
  • Instagram
  • Facebook

Lysdugnad

Årets lysdugnad er 14.desember 2023 – bli med! 

13. november 2023 av Lys i gamle hus

Den årlige lysdugnaden går av stabelen den 14.desember. Dette er dagen da vi alle kan løfte frem ett eller flere gamle hus og la de få skinne. Og vi håper du vil bli med i år!  Siden 2014 har den årlige lysdugnaden vært et høydepunkt for oss som er glad i gamle hus – for … Les mer

Kategorier Aktuelt Stikkord Fortidsminneforeningen, Lysdugnad

lysigamlehus

av @fortidsminneforeningen støttet av @riksantikvaren_offisiell Husbanken og @bergesenstiftelsen #lysigamlehus
lysigamlehus@fortidsminneforeningen.no

Påsken her, langt fra folk og allfarvei og med ing Påsken her, langt fra folk og allfarvei og med ingen moderne fasiliteter.. 

I Sverige tilbyr Statens fastighetsverk unike fritidsboliger til leie på åremål, som denne lille skogsstua i Krokom. For rundt 8200 kroner i året kan du få tilgang til en veiløs, enkel liten koie - midt i naturen. 

Men det er et krav:
Du leier ikke bare – du får også et ansvar.

Som leietaker må du selv stå for vedlikehold, reparasjoner og ta vare på bygget. Tanken er å bevare bygningsarven, samtidig som de brukes aktivt i stedet for å forfalle. Og man må søke, der rett erfaring og kompetanse om gamle bygg er avgjørende. 

En slags «vinn-vinn»:
– Billig tilgang til unike steder
– Eier slipper kostnader
– Kulturminner bevares gjennom aktiv bruk

Spørsmålet er, kunne en lignende ordning fungert i Norge?

Vi har tusenvis av bygg, setre og hus i utmark som enten står tomme. Kanskje flere kunne fått nytt liv hvis folk fikk bo der, mot å ta vare på dem?

Hva tenker du – genial løsning eller for mye ansvar?

Foto og for mer informasjon @statensfastighetsverk
Vi kaster oss vanligvis ikke på vernesaker, men ak Vi kaster oss vanligvis ikke på vernesaker, men akkurat denne var litt for spesiell til at vi klarte å la være, tilbake i 2022. 😅

Forslag om riving av Storgaten 19 i Farsund var en direkte årsak til at Farsund lokallag av Fortidsminneforeningen ble stiftet i våren 2023. Kommunen ville rive bygget som hadde stått tomt i mange år, for å etablere en parkeringsplass.

Det var en stor bybrann, der 3/4 deler av byen brant ned. Det var behov for gjenreising, og Storgaten 19 er en del dette, og ble oppført i sveitserstil i 1902. Hovedfasaden har en symmetri som har elementer fra datidens klassisisme. Det medfølger eplehage og uthus i tilsvarende historisk stil. Dessuten er dette en del av et helhetlig miljø. Hele bymiljøet er definert av Riksantikvaren som verneverdig. På tross av dette fattet kommunen vedtak om riving i oktober 2022. 😑

Vedtaket møtte stor motstand og vekket lokalt engasjement! Ildsjeler har siden jobbet jevnt og trutt, gjennom og med Fortidsminneforeningen lokalt, for at bygget skal tas vare på og få en ny sjanse. Bygget ble også oppført på Fortidsminneforeningens Rødliste, en nasjonal oversikt over truede kulturminner. En midlertidig fredning var et stort skritt i riktig retning. Og nå har altså Riksantikvaren begynt fredningsprosessen - bygget er reddet! 🙏😍

God fredag, kjære følgere! 🐣💞

#fortidsminneforeningen #rødlista #sveitservilla #farsund #lysigamlehus
Nå og da, fra en tid der huset staut og stolt, omk Nå og da, fra en tid der huset staut og stolt, omkranset av en frodig hage og stakittgjerdet - og fra da det bodde folk i den gamle forlatte huset på Kolbu. 

Historie i veggene er det lite tvil om. Verdt å ta vare på?

Hans Alfsen Berg bygde gården Alfheim i 1883 og startet opp med handel og etter hvert telefonsentralen som på den tiden var den eneste mellom Oslo og Trondheim, og var dessuten rapportør for Meteorologisk Institutt. 

Peder Ellingsen (1845 - 1933) kom til Kolbu og kjøpte Alfheim da han ble lensmann i Vestre Toten lensmannsdistrikt, fra 1890. Han var gift med Anne Lunn og sammen hadde de fem barn. Huset, som i dag er kjent som lensmannsgården, er stadig i samme families eie, fordelt på flere arvinger. 

Historisk foto: 
Postkort stemplet 1925 og bilde hos lensmann Ellingsen ved lensmannsgarden i Kolbu. I midten: sønnen til lensmannen, Ingrid Rognerud på Skaugerud til høyre, gift Steinset i Trøndelag. Begge, digitaltmuseum.
Et hus naturen sakte tar tilbake – eller en arkite Et hus naturen sakte tar tilbake – eller en arkitektonisk perle, et tidsvitne og en viktig del av stedets historie?

Hva ser du?

Et stille minne om en tid der materialer, håndverk og lokale byggeskikker ble valgt med omtanke, av folk som bygde, levde og skapte steder - eller ‘burde vært revet’?

Hva hvis vi sa at huset ligger i nærheten av jugendbyen Ålesund? 

Dette forlatte, men sjarmerende huset er et vakkert eksempel på hvordan Jugendstil (1920 - 1925), også kjent som Art Nouveau, som har satt spor i norsk byggeskikk, og er i dag en hovedattraksjon for Ålesund. 

Tilbake til det lille huset.. Med sine organiske former, buede taklinjer og detaljerte vinduer bryter det med den strenge klassisismen og omfavner naturens estetikk. Arkitekturen lar treverket følge linjene i landskapet. 

Jugendstilen handler om helhet, fra fasade til ornamentikk, og søker inspirasjon i naturens egne kurver og vekstmønstre. Dette huset forteller en historie om kreativ frihet og estetisk modighet fra en tid da arkitektur ønsket å være levende, kunstnerisk og personlig. 

Ikke et rivningsobjekt.
Men verdifull bygningsarv, vel verdt å ta vare på. 🙏

Fotograf: Arne Natvik (delt med tillatelse) 

#Jugendstil #ArtNouveau #Arkitektur #ByggogBevar
32.800 småbruk og gårder står tomme - samtidig som 32.800 småbruk og gårder står tomme - samtidig som dette er topp søkeord på finn.no.

Ubebodde landbrukseiendommer:
Omfang: 1 av 5 gårder i Norge er uten fast bosetting.
Utfordringer: Mange ubebodde bruk fører til redusert aktivitet i distriktene, potensiell gjengroing av jordbruksareal og forfall av hus.
Bakgrunn: Mange eiendommer eies av eldre (over 67 år), noe som kan bidra til fraflytting i distriktskommuner.
Muligheter: Det er økende interesse for å ta i bruk disse småbrukene for å sikre bolyst, kulturlandskap og produksjon.

Hvorfor står de tomme og hva skal til for å få de i gang igjen?
Et realt løft! 👏 Koia, som i sin tid var husvære Et realt løft! 👏

Koia, som i sin tid var husvære for skogsarbeidere, er reddet. I Ådalen i Engerdal kommune har Femundselva historielag restaurert et gammelt koieanlegg.

Rundt 30 personer har deltatt på dugnad, og mange av dem er i 80–90-årsalderen. For en innsats! Dette er virkelig til inspirasjon.✨

Dette handler om mer enn ei gammel koie: 

Koiene var historisk en viktig del av livet i tømmerskogen. De fungerte som enkle bosteder for skogsarbeidere, som kunne være ute i ukesvis eller måneder av gangen. Når slike steder restaureres, bevares ikke bare bygninger, men også viktig lokal historie, om hvordan folk levde og arbeidet før oss. Det skaper identitet og tilhørighet og gir oss et bedre grunnlag for å ta vare på og utvikle lokalsamfunnet videre. 

Til sommeren venter nye prosjekter for denne gjengen og vi gleder oss til å følge. 🌲
Follow on Instagram
© 2026 Lys i gamle hus • Bygget med GeneratePress